Det anonyme landet i Sør-Amerika

Det minst korrupte, mest sekulære og mest progressive landet i Sør-Amerika, finnes klemt mellom gigantlandene Brasil og Argentina. Det fremstår ganske anonymt i forhold til sine naboer, og de færreste hører om dem utenom når det er VM i fotball.  Med sine 3,5 millioner innbyggere, har de imponerende nok, vunnet verdensmesterskapet hele to ganger. Og fotball er naturligvis en nasjonal besettelse og lidenskap. 

Vi snakker om Uruguay. Landet er rangert som det tiende mest demokratiske landet i verden, rett foran Nederland og Canada. I tillegg til dette har landet bemerket seg ved at de separerte kriken og staten fra hverandre allerede i starten av 1900-tallet, og i en ellers konservativ region, har de stått for en progressiv politikk i årevis. De legaliserte cannabis som det første landet i verden, og på hostellet vi sov på, kunne vi lukte at det var et populært rusmiddel å bruke. Abort er lovlig, kjønnsskiftene kirurgi og hormonbehandling er finansiert av staten, og nylig ble det også signet er lov som gjør aktiv dødshjelp lovlig. 

Mens vi går rundt i gatene i Montevideo, Uruguays hovedstad, fremstår landet som veldig behagelig, stabilt og rolig. Den stereotypiske latinske temperamentet enses ikke. Istedenfor virker befolkningen veldig avslappet og litt reserverte, til kontrast fra det ekstroverte uttrykket i Brasil. 

Vi kom fra Brasil med vår gode venn nattbussen, men denne gangen, spanderte vi på oss billetter på 1. klasse. Og nå var setene enda bredere og de kunne legges enda lenger ned for å sove - og vi fikk servert mat!  Sovnet i Brasil, våknet opp i Uruguay. 

Teppe og pute inkludert.
Når alle gardinene ble trukket for, føltes det ut som man var på et fly.

Kveldsmat og frokost ble servert mens bussen kjørte.

Vel fremme i Montevideo, la vi fra oss sekkene på hostellet, og gikk de få minuttene det var til stranden. Etter to måneder på reise, bruker vi får første dag på stranden. Og vi blir skikkelig solbrente. Det er synd vi ikke har et bilde av det. Heldigvis planlegger vi å reise til mange fine strender senere på reisen, så vi kommer til å få betydelig bedre ferdigheter innenfor soling i framtiden. 

Videoen under er fra ettermidagen, da vi kom over en stor gruppe mennesker som spilte trommer i gaten like utenfor hostellet vårt. Hadde vi kunnet danse samba, hadde vi forsøkt oss på det. Men det kommer senere på reisen!  

På kvelden går vi ut for å ta en øl. Vi prøver oss på den lokal øllen, og får den serverte i liter-flasker. Ølen faller i god smak hos ølelskeren Åsmund og han drikker også litt av Kjellaug sin, fordi hun drikker for sakte etter han sin standard. 

 Blid og fornøyd! Høy på livet, koser seg med øl ute på kvelden. 

Morgenen etter. Ikke så blid og fornøyd.
Revurdere om han noen gang skal drikke igjen. 

Dessverre ble det litt for mye av det gode, og dagen derpå roper Åsmund etter elgen gjentatte ganger og tilbringer det meste av dagen i sengen. Kjellaug er Åsmund sin sykepleier og ordner med spyposer, cola og godteri. Selv om vi har eget rom på hostellet, er det plassert i andre etasje uten aircondition, og viften på rommet gjør ikke mye for å unngå at rommet føles som en sauna. Det hjelper heller ikke på situasjonen at det  er et disproportionalt forhold mellom toalett og antall mennesker på hostellet, så i prinsippet er badene alltid opptatt. Vi blir enige om å ta en liten pause fra hostel på en stund. 

Dagen som skulle bli den store "opplev Montevideo dagen" ble istedenfor den store "fyllesyk" dagen. Solbrente og fyllesyke tar vi en skikkelig søndag.

Dagen etter derimot, får vi sett mer av byen. Vi tok en tur ned langs strandpromenaden og til gamlebyen. Her var det mye fint å se.  

I dag er livet bedre igjen. 

De tre dagene vi hadde i Montevideo, forsvant på et blunk, og vi sitter igjen med følelsen av at vi ikke fikk sett nok av byen og landet for øvrig. Av denne grunn, er Uruguay fremdeles litt anonymt for oss. 

I retrospektiv ser vi at vi beregnet for lite tid i landet. I tillegg fant vi ut at vi må kunne ha mulighet for en pausedag, uten at det ødelegger for mye. Kloke av erfaring, har vi besluttet å senke tempoet litt på resten av reisen, og dropper en del land vi i utgangspunktet tenkte å reise innom, slik at vi får bedre tid i de andre landene. Sakte reise, det er planen videre. 

Nå venter tre uker i Argentina, med en ukes stopp i hovedstaden Buenos Aires. En uke uten å reise.... Det blir deilig det! 

Vi snakkes! 

Nyttår på Copacabana!

Hei bloggen! Nå sitter vi og slapper av ved bassengkanten på hotellet vårt i Puerto Alegre syd i Brasil. Det er igjen tid for å oppsummere opplevelsene våre fra det som hittil er 11. landet som vi har besøkt på reisen vår, nemlig Brasil.

De siste to ukene har vi reist rundt om i dette spennende, vakre og gigantiske landet i sydamerika. Vi kunne godt vært her lenger. Men allerede i kveld reiser vi videre med nattbussen til Montevideo i Uruguay.

Vi kom til Sao Paulo med fly fra Namibia via Angola den 26. desember. Etter å ha forsøkt å sove på de knallharde benkene på flyplassen i et kvart døgn reiste vi videre med buss til feriebyen Paraty som ligger langs med kysten mellom storbyene Sao Paulo og Rio de Janeiro. Byen som er en gammel og godt bevart portugisisk koloni, er i dag en av landets største turistattraksjoner, og det med god grunn. Det er virkelig vakkert her!

Da Paraty ligger under havnivå så er det ikke uvanlig at gatene er oversvømt når tidevannet kommer. 

Paraty var i tidlig tid bosatt av Guaianas-indianere. Senere kom portugisene til området, og byen ble grunnlagt av koloniherrene i 1667. Byen ligger i Costa Verde. et område bestående av adskillige langstrakte strender og den tropiske atlantiske regnskogen, Serra da Bocaina. Under kolonitiden ble byen brukt som havn for eksport av de store mengdene gull som ble funnet i fjellene i Minas Gerais. Fra Paraty ble gullet transportert til Rio De Janeiro og så videre til Portugal. På grunn av stor piratvirksomhet ble det senere bygget vei slik at denne transporten kunne gå direkte fra fjellene og til Rio. Senere blir Paraty havn brukt til eksport av kaffe, men etter børskrakket i 1929 gikk det brått nedover med industrien i området, og byen ble nesten glemt de neste tiårene. Når byen senere blir «oppdaget på ny» er byen akkurat slik den var under kolonitiden. Det er nesten som tiden har stått helt stille. Dette i tillegg til det frodige og vakre området byen ligger i gjør Paraty til en av landets største turistattraksjoner i dag.

Mens vi er i Paraty er det juleferie i Brasil. Det er tydelig at byen er et populært feriested, da byen er fult opp av ferieglade brasilianere som skal nyte noen etterlengtede fridager. Det er også regntid og sommer i landet, noe som betyr 30 varmegrader og luftfuktighet på 98%. Vi forsøkte den første dagen vi var der å ta en joggetur om morgenen, men vi fant fort ut at her skulle vi bare gjøre minst mulig, og drikke rikelig. Minst 3-4 liter vann om dagen! Vi brukte i stedet de neste dagene til å reise på en båttur rundt i buktene i område, samt å gå rundt i byen og la oss bli imponert av den vakre portugisiske arkitekturen. Her møtte vi også Amar og Diae fra henholdsvis India og Marokko. De bor og arbeider til vanlig i Paris, men hadde nå vert i bryllup i Rio til en venn. De neste dagene skulle vi utforske byens uteliv sammen med dem. De har også sagt at de skal lære seg norsk og følge med på bloggen vår😊

Her er litt bilder fra båtturen vi var på i Paraty

En Marmoset-apekatt kom på besøk til hostellet vi bodde på

Fra Paraty gikk turen videre med buss til Rio de Janeiro. Alle reisene våre her i landet skulle være med buss. Det gjelder for så vidt ikke bare her i Brasil, men hele oppholdet vårt i Latin-Amerika. I løpet av de neste månedene skal vi nemlig kjøre flere kilometer med buss en vi noen gang har gjort tidligere. Men heldigvis er bussene her veldig komfortable. Alle bussreisene hadde vi bestilt på forhand gjennom nettsidene: busbud.com og Bookaway.com. Dette er nok litt dyrere enn å kjøpe billetter direkte hjå busselskapet men det er fortsatt rimelig, og veldig enkelt. En del av busselskapene krever også at en har et brasiliansk ID-nummer, noe vi ikke har. Heldigvis er ikke dette nødvendig når en bestiller gjennom Busbud eller Bookaway. Bussene i Brasil er langt mer komfortable enn bussene hjemme i Norge. Stort sett består bussene av to klasser. Den rimeligste som heter Semi-Leito har komfortable seter som du kan lene litt tilbake (men mer enn i Norge), og Leito, som har enda mer komfortable seter du kan legge helt tilbake så det nesten blir som en seng. Busstasjonene som her heter Rodovaria, er også store og har et rikelig utvalg av kafeer. På de lenger bussreisene har noen av busselskapene også servering om bord, eller så stopper bussene på egne kafeteriaer for ekspressbusser slik at du kan ta en spisepause. All bagasje ble også merket med egne bagasjelapper som vi måtte ta vare på slik at vi kunne hente ut vår bagasje igjen når vi kom frem. På de store busstasjonene var det også rikelig med sikkerhetsvakter, så vi følte at det var veldig trygt og enkelt å ta buss her i Brasil. Vi vil derfor virkelig anbefale alle å reise med buss her! Det er billigere enn å fly, komfortabelt, miljøvennlig og en får se mye flott natur på vegen.

Ombord på en av de mange bussene vi tok i Brasil

Et lite tips! Selv om det står mobil- eller e-ticket i reservasjonen er det ikke mulig å komme om bord uten en papirbillett på bussene her. Men disse hentes enkelt ut på busstasjonen ved at en finner det riktige busselskapets skranke og viser reservasjonen og på den måten får skrevet ut en papirbillett som en kan vise til bussjåføren.

Ok … Et tips til. Toalettene på bussen er ikke gode. De er kanskje det eneste som ikke er bra på bussene her. I vårt tilfelle hadde de stoppet å fungere helt. Det fikk vi erfare etter at vi hadde sittet og drukket øl i mens vi ventet på bussen vår i Sao Paulo.  Så dagens lærdom … Ikke drikk øl mens du venter på bussen. Faktisk drikk så lite som mulig!

Etter en lang dag på bussen kom vi frem til Rio de Janeiro. En kan ikke reise til Brasil utenom å ta turen innom her! Omgitt av en nydelig natur ligger denne vakre byen med tett i tett med bebyggelse fra de kilometerlange strendene og opp mot fjellsidene omgitt av flere nasjonalparker. Mange regner byen som en av de vakreste i verden, og lokalt blir byen kalt «Ciadade Maravilhosa» som betyr «den vidunderlige byen». Et passende navn, synes vi. Historisk fungerte Rio som Brasils hovedstad fra landets selvstendighet i 1822 og frem til byen Brasilia ble innviet i 1960. I Dag er Rio en av landets største byer med hele 12,9 millioner innbyggere. Byen er et viktig senter for handel, en av landets største turistmagnet og byen som huser verdens største karneval.  

Utsikt over Rio de Janeiro fra fjelltoppen Corcovado 

Vi skulle være i Rio i tre dager, og vi skulle bo midt i Copacabana bydel. Her skulle vi feire nyttår på verdens største nyttårsarrangement! I løpet av de neste dagene skulle vi bli kjent med nabolaget vårt, utforske den langstrakte og flotte Copacabanastranden samt ta en tur opp til kristusstatuen som er byens største turistattraksjon. Siden vi var i Rio midt i den brasilianske fellesferien og rundt nyttårsfeiringen, var byen virkelig stappet med mennesker. Vi fikk derfor ikke gått på så mye sightseeing som vi hadde håpet på. I tillegg var det «skikkelig Bergensvær» den ene dagen, noe som gjorde at vi måtte holde oss en del innendørs. Men Åsmund har vært her to ganger før. Og ifølge han er andre aktiviteter som anbefales: en tur til fjellet «Sukkertoppen», hoppe hanggliding eller paragliding over byen, oppleve fotballkamp på Maracana, og er du her under karnevalet… Så vet du hva du skal gjøre!

Du har kanskje sett filmen «City of God»? Den er nemlig spilt inn her i Rio. Den handler om livet til unge gutter som er en del av mafiamiljøet som holder til i slumbyene (som lokalt heter favelaer) opp langs fjellsidene rundt i byen. Under Brasils stagnasjonsperrode i 80- årene bidro økt arbeidsløshet og under-sysselsetning til mye fattigdom og mye kriminalitet. Langs fjellsidene rundt Rio vokste det frem mange favelaer. Disse kan en stadig finne mange av, og faktisk så bor fremdeles rundt en tredjedel av byens innbyggere i favelaene. Brasil er i dag et av landene i verden med størst ulikhet mellom rike og fattige. Og få steder kan en se det så tydelig som i Rio. Der vi bodde på Copacabana var det dyre leiligheter og hoteller, folk gikk med merkeklær og kjørte dyre biler. Bare noen kilometer unna ruvet favelaene like over byen oppover langs fjellsidene. I favelaene er det fortsatt mye fattigdom og mye kriminalitet. De fleste favelaene styres av forskjellige narkotikabander og politiet har ingen kontroll i disse bydelene. Hyppig er det skuddvekslinger mellom politi og bander, og mellom de forskjellige bandene. Riktig nok har tallet på drap gått kraftig ned i hele Brasil de siste 20 årene. Men fortsatt i dag regnes Rio som en av verdens mest voldsutsatte storbyer.

Så stiller du kanskje spørsmålet: skal du da reise hit? Til det vil vi svare, JA, det skal du. Rio er en av de flotteste byene vi noensinne har vært i. Vi har bare møtt hyggelige og svært hjelpsomme mennesker her, og vi har under hele oppholdet vårt i byen, og ellers i Brasil, følt oss trygge. Rio og andre storbyer som Sao Paulo har mange trygge områder. Og så har byene områder som virkelig er livsfarlige å gå rundt i alene for turister. Så det er derfor viktig at du gjør litt research før du kommer. Å ta ordinære taxier (som her er helt gule biler) er helt trygt. Å bo i områder som Copacabana og Ipanema i Rio (og mange andre turistområder) er også helt trygt (kanskje med unntak av lommetyver). Busstasjonene har mye nærvær av politi, og er også trygge områder. Mange områder kan du gå trygt rundt i på dagtid, men ikke nattetid, noen kan du også gå trygt rundt på nattestid, og noen områder skal du ikke gå til i det hele tatt. Åsmund har faktisk vært på guidet tur i Rocinha-favelaen for noen år siden. Dette er den største favelaen i Rio med rundt 300 000 innbyggere.  Det var nok ikke 100% trygt, men turen var med en lokal guide som kjente de som var i mafiaen, så det var regnet som trygt nok. Men å gå her uten guide? det er faktisk livsfarlig! Vi valgte å ikke gjøre denne turen i år da det de siste årene har vært økende treffinger mellom politi og bander i favelaene i byen. 

Og når en snakker om kriminalitet i Brasil så skal en også huske hva som er den viktigste årsaken til det, nemlig fattigdom og ulikhet. Selv om Brasil er verdens 6. største økonomi kommer ikke disse midlene hele befolkningen til gode. Det har derfor vært trist at å se at Brasils befolkning, mye på grunn av utryggheten som kriminaliteten medfører, stemmer frem kontroversielle politikere som Jair Bolsonaro, landets tidligere president. Politikere som ikke gjør noen ting med de enorme økonomiske forskjellene, men faktisk øker dem. En av de tingene han har gjort har vært å slå ekstremt hardt ned på kriminaliteten i landet og nærmest erklært krig mot favelaene. Dette har gjort at det er blitt en «skyte først» kultur i politiet. Det er ikke uvanlig at politiet dreper mange, også uskyldige når de forsøker å bryte inn i favelaene. Politivold er et enormt problem i Brasil. Og under Bolsonaros sin regjeringsperiode her dette problemet blitt mye verre. Det er nå blitt så ille at FN offentlig har ytret sin bekymring over utviklingen i landet. Bare i 2021 drepte politiet i Brasil over 5000 personer. Dette er fem ganger så mange som i USA. Heldigvis tapte Bolsonaro valget nå i høst, og den 1. januar tar den tidligere fagforeningsmannen Lula over makten. Vi håper han vil gjøre noe med de virkelige problemene landet har, nemlig økonomisk ulikhet, og stoppe den meningsløse politivolden. 

 

Men så til noe hyggeligere: Nyttårsaften på Copacabana. Det er jo en av hovedgrunnene til av vi var her! Nyttårsfeiringen på Copacabana regnes for å være verdens største nyttårsarrangement. Ved siden av karnevalet, så er dette årets happening her. Den 4 kilometer lange Copacabanastranden har hatt mange store fester her opp gjennom tidene. Bandet Rolling Stones hadde sin største konsert her noensinne i 2006 med 1,5 millioner fremmøtte. Men det blir ingenting i forhold til nyttårskonserten i 1994 da artisten Rod Stewart opptrådde. Da samlet det seg hele 3,5 millioner mennesker seg langs stranden for å se på og feire inngangen til det nye året! Dette er faktisk den største konserten i historien når det kommer til antall publikummere. Så... Vi hadde høye forventninger i år.

I forkant av nyttårsfeiringen i år ble store områder rundt stranden sperret av. Tilstedeværelsen av politi var enorm, og for å komme inn til stranden måtte alle gjestene gå igjennom sperreposter med metalldetektorer og politi. Mange steder hadde politiet satt opp store vakttårn med lyskastere og langs hele stranden var det fult med livreddere både med flyteelementer og iført speedotruser (som på Baywatch) og på vannscootere. Så vi følte oss trygge. Vi ikledde oss hvit tøy i anledningen. Det er mange forskjellige ritualer som folk skal gjøre i forbindelse med nyttårsfeiringen på copacabana-stranden. En av de er å ikle seg hvit tøy. Andre ritualer er å legge røkelse i stranden, bli renset av en «heksedoktor» på stranden og hoppe over 7 bølger like etter det nye nye året ønskes velkommen.

Vi gikk ned på stranden i nitiden på kvelden og fant et litt «øde sted» der vi kunne holde oss litt for oss selv. Ikke langt fra oss var en av de to store scenene som var satt opp for anledningen, slik at gjestene kunne danse samba og hygge seg i påvente av rakettene. Etter hvert som det nye året nærmet seg strømmet det flere og flere mennesker til, og det øde stedet vi hadde funnet ble mer og mer befolket. Til slutt stod vi nesten som silt i tønne. Etter å ha sjekket nyhetene dagen etter så kunne vi lese at vi var litt over 2 millioner mennesker på standen denne kvelden. God plass altså, i forhold til i 1994.

Under kan du se bilder og video fra feiringen på stranden. Den var virkelig magisk!

Rundt på stranden var de satt ned mange forskjellige offer, alt fra blomster, til spritflasker og røkelser

Snart nyttår! 

Velkommen 2023! 

I Rio besøkte vi selvfølgelig også Kristus-statuen (Cristo Redentor) Denne 38 meter gigantiske statuen finner en på toppen av Corcovado- fjellet med en fantastisk utsikt oved Rio de Janeiro. Statuen er faktisk på listen over de 7 moderne underverker i veden, og noe du absolutt må se når du er i Brasil. 

Etter noen begivenhetsrike dager i Rio tok vi bussen tilbake til Sao Paulo. Her skulle vi tilbringe de neste dagene før ferden skulle gå videre til de berømte Iguazú-fallene. Sao Paulo er den største byen i Brasil, og faktisk en av de største byene i verden. En antar at byen har et befolkningstall på over 22 millioner mennesker! Byen har også vokst svært raskt, noe som en godt kan merke når en reiser med bil eller buss her. Køene er ekstreme! Faktisk så er det så stort problem med køer i denne byen at overklassen i Sao Paulo reiser rundt med helikopter når de skal komme seg rundt i byen. Rundt om kring på mange bygninger er det vanlig å se helikopter-plattformer. Ikke så veldig miljøvennlig. 

I Sao Paulo skulle vi også besøke et barnehjem som heiter Abrac, som vi i en tid har vært med å støtte. Åsmund kom i kontakt med dette barnehjemmet når han gikk på bistands-linjen på Karmøy Folkehøgskole for 15 år siden. Etter det har han vært med å støtte barnehjemmet. Det ble et varmt møte med barna på barnehjemmet. De var veldig glad for å få besøk. Og selv om vi ikke kunne portugisisk og de ikke engelsk, så var det ingen problem å kommunisere (takk til google translate). Siden Åsmund var her sist har barnehjemmet også åpnet opp tre nye filialer, og gir nå hjelp til rundt 80 barn. De enorme ulikhetene i landet har dessverre ført til at  mange barn har blitt hjemløse, mistet sine foreldre og havnet på gaten. Dette er et farlig og dessverre ofte også et kort liv. Det er derfor rørende å se at lokale ildsjeler som  har viet sitt liv til å hjelpe disse barna og gitt dem et trygt og meningsfylt liv med skole, kjærlighet, mat og et sted å bo. Om du vil lese mer om barnehjemmet Abrac kan du gå inn på denne linken til Facebook-siden deres. Barnehjemmet har også en stiftelse i Norge som arbeider med å samle inn penger til barnehjemmet. Dette gjør de ved å arrangere ulike innsamlingsaksjoner, og gjennom fadderordninger. For tiden er det også tre folkehøgskoler i Norge som hjelper med å samle inn penger til barnehjemmet. Om du vil gi et bidrag finner du også informasjon om dette på Facebooksiden. AbraC's Venner | Facebook

Når vi var i Sao Paulo bodde vi i bydelen Jardim Paulista. Dette er en trygg bydel å bo i hvor du kan gå trygt i gatene hele døgnet. Vi opplevde også det som svært trygt å reise med metro og tog i denne byen. Men som i Rio, så er det også mange steder som kan være farlig å oppsøke, særlig på nattestid. Så også her er det viktig å lese seg opp på på hvor det er trygt å være på forhånd. 

Fra Sao Paulo gikk turen vider med en 17 timers lang busstur til byen Foz do Iguazú. Dette er en brasiliansk by som ligger like ved de legendariske Iguazú-fallene, verdens største fossefall. Ved siden av Kristus-statuen og Rio er nok dette den største turistattraksjonen i Brasil. Fallene ligger midt på grensen mellom Argentina og Brasil. Ikke langt unna ligger også grensen til Paraguay. Størstedelen av fallene ligger i Argentina, men det er på den Brasilianske siden en får den beste utsikten. Under kan du se noen av bildene vi tok fra fossen. Fallene kan minne mye om Victoriafallene. Fallene er noe mindre i høydemeter, men til gjengjeld er fallene mye lenger, samt at vannstanden er enda større. Det er virkelig vakkert her! 

I parken ved fallene møtte vi på mange Koati. Her er en som tittet på oss når vi gikk forbi

Vi fikk også besøk av en Monitor Lizard på caféen ved fallene

Fra Foz do Iguazú gikk turen videre til millionbyen Curitiba litt lenger øst i landet. Her skulle vi bo noen dager før vi satte kursen sørover i landet i retning Uruguay. VI valgte å bo i Curitiba fordi det er en av de tryggeste byene i Brasil å bo i, samt forbi byen er verdenskjent for sin byplanlegging. I stor kontrast til mange andre storbyer i Brasil finner en her store gågater i sentrum, et moderne og godt utbygd kollektivsystem og mange grøntområder. Her har en også tatt fattigdomsproblemene på alvor, og bybildet er preget mindre av hjemløse enn det en ellers ser i landet. Byen scorer høyt på den internasjonale levekår-indeksen, og etter flere uker med reise igjennom et svært klassedelt samfunn i Brasil var det fint å komme til et sted der en fikk inntrykk av at de fleste av befolkingen hadde et trygt og godt liv. Dette er Brasil på det beste, og det viser at det er mulig å gjøre noe med fattigdom og ulikhet i landet. 

Under kan du se litt bilder fra Curitiba

De karakteristiske busstoppene i byen

Det var det! I morgen venter et enda et nytt land, og nye eventyr. Brasil har vært et spennende land å besøke, og et land vi vil anbefale alle våre "følgere" på bloggen å besøke. Vi skulle nok ønske at vi hadde lært litt mer portugisisk før vi kom her, fordi det er ikke mange som kan snakke engelsk her. Men med et tydelig kroppsspråk, samt litt bruk av google translate så har det gått fint. 

Mens vi var i Brasil gikk den legendariske fortballspilleren Pele bort i en alder av 82 år. Han huskes kanskje som verdens beste fotballspiller (ved siden av Maradona) gjennom tidene. Ved siden av sin enorme fotball-karriere jobbet også Pele for å bedre de sosiale forholdene for de fattige i landet. En stor mann var gått bort. Her nede ble han hedret ved at det ble flagget på halv stang i hele landet i en hel uke. 

Mens vi var i Brasil ble landet også rammet av enda en historisk begivenhet. I går, 08. januar, stormet tusenvis av tilhengere av landets nylig avgåtte president, Jair Bolsonaro, paralments-bygningen i landets hovedstad, Brasilia. To år etter kongress-stormingen i Washington skjer det igjen. Denne gang utført av tilhengerne av Latin-Amerikas utgave av Donald Trump. Supportene mente av valgresultatet i høst var ugyldig, og at militæret måtte ta over makten i landet i et kupp. Derfor stormet de landets fremste symbol på et fritt demokrati. Heldigvis tok politiet raskt kontroll over kongressbygningen, og forhåpentligvis vil landet gå en bedre fremtid i møte med Lula som president. Men hendelsen viser oss hvor skjørt et demokrati er. Bolsonaro har i likhet med Trump dradd landet sitt i en udemokratisk og farlig retning der befolkningen her blitt mer polarisert enn på lang tid. Vi får håpe dette snur nå.