Det anonyme landet i Sør-Amerika

Det minst korrupte, mest sekulære og mest progressive landet i Sør-Amerika, finnes klemt mellom gigantlandene Brasil og Argentina. Det fremstår ganske anonymt i forhold til sine naboer, og de færreste hører om dem utenom når det er VM i fotball.  Med sine 3,5 millioner innbyggere, har de imponerende nok, vunnet verdensmesterskapet hele to ganger. Og fotball er naturligvis en nasjonal besettelse og lidenskap. 

Vi snakker om Uruguay. Landet er rangert som det tiende mest demokratiske landet i verden, rett foran Nederland og Canada. I tillegg til dette har landet bemerket seg ved at de separerte kriken og staten fra hverandre allerede i starten av 1900-tallet, og i en ellers konservativ region, har de stått for en progressiv politikk i årevis. De legaliserte cannabis som det første landet i verden, og på hostellet vi sov på, kunne vi lukte at det var et populært rusmiddel å bruke. Abort er lovlig, kjønnsskiftene kirurgi og hormonbehandling er finansiert av staten, og nylig ble det også signet er lov som gjør aktiv dødshjelp lovlig. 

Mens vi går rundt i gatene i Montevideo, Uruguays hovedstad, fremstår landet som veldig behagelig, stabilt og rolig. Den stereotypiske latinske temperamentet enses ikke. Istedenfor virker befolkningen veldig avslappet og litt reserverte, til kontrast fra det ekstroverte uttrykket i Brasil. 

Vi kom fra Brasil med vår gode venn nattbussen, men denne gangen, spanderte vi på oss billetter på 1. klasse. Og nå var setene enda bredere og de kunne legges enda lenger ned for å sove - og vi fikk servert mat!  Sovnet i Brasil, våknet opp i Uruguay. 

Teppe og pute inkludert.
Når alle gardinene ble trukket for, føltes det ut som man var på et fly.

Kveldsmat og frokost ble servert mens bussen kjørte.

Vel fremme i Montevideo, la vi fra oss sekkene på hostellet, og gikk de få minuttene det var til stranden. Etter to måneder på reise, bruker vi får første dag på stranden. Og vi blir skikkelig solbrente. Det er synd vi ikke har et bilde av det. Heldigvis planlegger vi å reise til mange fine strender senere på reisen, så vi kommer til å få betydelig bedre ferdigheter innenfor soling i framtiden. 

Videoen under er fra ettermidagen, da vi kom over en stor gruppe mennesker som spilte trommer i gaten like utenfor hostellet vårt. Hadde vi kunnet danse samba, hadde vi forsøkt oss på det. Men det kommer senere på reisen!  

På kvelden går vi ut for å ta en øl. Vi prøver oss på den lokal øllen, og får den serverte i liter-flasker. Ølen faller i god smak hos ølelskeren Åsmund og han drikker også litt av Kjellaug sin, fordi hun drikker for sakte etter han sin standard. 

 Blid og fornøyd! Høy på livet, koser seg med øl ute på kvelden. 

Morgenen etter. Ikke så blid og fornøyd.
Revurdere om han noen gang skal drikke igjen. 

Dessverre ble det litt for mye av det gode, og dagen derpå roper Åsmund etter elgen gjentatte ganger og tilbringer det meste av dagen i sengen. Kjellaug er Åsmund sin sykepleier og ordner med spyposer, cola og godteri. Selv om vi har eget rom på hostellet, er det plassert i andre etasje uten aircondition, og viften på rommet gjør ikke mye for å unngå at rommet føles som en sauna. Det hjelper heller ikke på situasjonen at det  er et disproportionalt forhold mellom toalett og antall mennesker på hostellet, så i prinsippet er badene alltid opptatt. Vi blir enige om å ta en liten pause fra hostel på en stund. 

Dagen som skulle bli den store "opplev Montevideo dagen" ble istedenfor den store "fyllesyk" dagen. Solbrente og fyllesyke tar vi en skikkelig søndag.

Dagen etter derimot, får vi sett mer av byen. Vi tok en tur ned langs strandpromenaden og til gamlebyen. Her var det mye fint å se.  

I dag er livet bedre igjen. 

De tre dagene vi hadde i Montevideo, forsvant på et blunk, og vi sitter igjen med følelsen av at vi ikke fikk sett nok av byen og landet for øvrig. Av denne grunn, er Uruguay fremdeles litt anonymt for oss. 

I retrospektiv ser vi at vi beregnet for lite tid i landet. I tillegg fant vi ut at vi må kunne ha mulighet for en pausedag, uten at det ødelegger for mye. Kloke av erfaring, har vi besluttet å senke tempoet litt på resten av reisen, og dropper en del land vi i utgangspunktet tenkte å reise innom, slik at vi får bedre tid i de andre landene. Sakte reise, det er planen videre. 

Nå venter tre uker i Argentina, med en ukes stopp i hovedstaden Buenos Aires. En uke uten å reise.... Det blir deilig det! 

Vi snakkes!