Fire dager i Midtøsten

Den vakre solnedgangen i Tel Aviv er virkelig slående. Vi er derfor en av mange som tilbringer denne vakre kvelden ved stranden for å se på de vakre rød -og gulfargene, som skinner på himmelen når de siste solstrålene forsvinner ned i Middelhavet. Vi har kjøpt inn vin for anledningen, og får nok en gang bruk for den billige lommekniven vi tok med på reisen, med formål som vin og øl- åpner. Det er godt med et pust i bakken, og få mulighet til å ta innover seg alle inntrykkene fra de siste dagene.

 

Solnedgang over Tel Aviv

Vi ankom til Ben Gurion lufthavn i midten av november og reiste derfra direkte til den historiske, multireligiøse byen Jerusalem. Etter å ha spist litt på Abraham hostel, tok vi ut til gamlebyen i Jerusalem. Gamlebyen er med sin ene kvadratkilometer i størrelse, kjent for å være en av de helligste stedene i verden. Her finner man det aller helligste stedet for jødene, det tredje helligste stedet for muslimene og mange hellige stedet for de kristne. Gamlebyen er også delt inn i fire deler, en muslimsk, en jødisk, en kristen del og en Armensk kristen del. Den muslimske delen er den største, og her finner man også rikelig med boder med flotte lærprodukter, sjal og sekker, keramikkfliser med fargerike motiv på, og mye annet godt håndverk.

Handlegate i gamlebyen

Klagemuren

Dagen etter deltok vi på en «dual narrative tour» til Hebron på Vestbredden. Dette er en av de mest polariserende byene i Israel med hyppige sammenstøt mellom israelere og palestinere.  Omvisningen består av en halv dag med guidet omvisning av en jødisk guide, og en halv dag med omvisning av en palestinsk guide. Dette er en omvisning som Kjellaug har ønsket å delta på i flere år, helt siden hun var i sykepleiepraksis i Haifa i Israel i 2017. Den gangen gikk det ikke, fordi Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, og det ble forventet å komme represalier i etterkant av dette fra palestinerne (noe det ikke gjorde). Derfor var det ikke anbefalt å reise til Vestbredden på det tidspunktet. Når vi så i år fant billige flybilletter til Zimbabwe fra Tel Aviv, og muligheten igjen bød seg, grep vi den til å endelig få krysset den av bucketlisten. 

Det ble en intenst og inntrykksfull dag, som etterlot oss enda mer opplyste og enda mer forvirret enn før. Kontrasten mellom de to narrativ vi be fortalt, kunne ikke ha vært større.

Utsikt over byen Hebron på Vestbredden

Dagen startet med å ta en buss med skuddsikre vinduer fra Jerusalem til Hebron om morgenen. Allerede før bussreisen startet ble vi vitne til den opphetede konflikten mellom befolkningen i denne delen av landet. Da bussen ankom busstasjonen oppstod det en voldsom krangel mellom den palestinske bussjåføren og de israelske sikkerhetsvaktene som ville gjennomgå bussen. Det resulterte i at bevæpnet politi måtte komme. Etter en lang og opphetet diskusjon fikk bussjåføren til slutt lov til å kjøre videre. Årsaken til krangelen var vist at bussjåføren ikke ville stumpe sin sigarett når sikkerhetsvaktene bad han om det. En meningsløs ting å krangle om, men det viste oss hvor lite som skal til for at det oppstår gnisninger i Jerusalem og på vestbredden. 

På veien til Hebron, kjørte vi forbi et område der det har vært utført flere terrorangrep mot jøder som har ventet på bussen. Disse såkalte «car-ramming-attack» går ut på at terrorister har kjørt sin bil bevist inn i folkemengder som har ventet på bussen, med hensikt om å gjøre størst mulig skade. Dette har ført til at myndighetene har satt opp vaktposter med tungt bevæpnede soldater på alle busstopp i området. I følge guiden retter de konsekvent våpenet sitt mot alle biler som kommer fra Hebron. Alle behandles som potensielle terrorister. Rundt busstoppene var det også satt opp store murblokker for å beskytte de som stod og ventet på bussen.

Den jødiske guiden var en ultraortodoks jøde, som brukte mye av sin tid på å forklare de religiøse motivene bak de ulovlige bosetningene på Vestbredden. Vi fikk se hvor (de trolige) gravstedene til kjente bibelske skikkelser var. Han guidet oss igjennom den jødiske bosetningen i Hebron, som består av en veldig lang gate, omringet av checkpoints og soldater fra den israelske hær. Vi reiste innom et jødisk museum, der vi lærte om massakren i 1929, hvor 67 jøder ble brutalt og uventet drept av sine medborgere i Hebron. Før dette levde jødene og muslimene i byen side om side i fred og harmoni.  De av jødene som overlevde massakren, flyktet ut av byen, og først i 1967 (etter 6 dagers krigen) flyttet det jøder tilbake til Hebron, men denne gangen som ulovlige bosettere. Vi fikk også møte en jødisk bosetter, som fortalte om hennes far, en kjent rabbi, som ble knivstukket til døde i hans hjem i Hebron.

Et gjennomgående trekk ved det "jødiske narrativ" i Hebron var mangel på tillit til sine palestinske naboer og frykt for terrorangrep.  De følte at historien hadde lært dem så mange ganger at når de ikke var på vakt så ble de "dolket i ryggen" av palestinere. Massakren i 1929 var et eksempel på dette. Et annet argument for deres massive tilstedeværelse i høydene på Vestbredden var å sørge for sikkerhet i resten av Israel. De mente disse områdene fungerte som en ytre vaktpost. Og om dersom de ikke var tilstede med soldater her kunne for eksempel palestinske terrorister utføre terrorangrep mot store deler av Israel, som for eksempel å skyte ned fly i innflyvningsonen til Ben Gurion Internasjonale lufthavn. 

En israelsk soldat på en av de mange checkpoints i byen

Guiden ved siden av et oliventre med utsikt over Hebron 

Så var halve dagen gått, og vi ble tatt godt imot av den Palestinske guiden, som tilbød oss palestinsk mat til lunsj, tilberedt av lokale familier. Den var virkelig god! Det var også fint å vite at det vi betale for maten, gikk direkte til familiene som lagde den.

Guiden vår viste oss kontrasten mellom det området i Hebron som er styrt av Israel, og det området som er styrt av palestinske myndigheter. Hebron er delt i tre deler. En liten del for de jødiske bosetningene bevoktet av israelske soldater. Denne sonen var så omgitt av en sikkerhetssone der det bor palestinere, men hvor israelske styrker bevokter all infrastruktur i området med mange checkpoints. Og til slutt, en siste del der palestinerne bor uten nærvær av israelske soldater. Guiden kunne fortelle oss at palestinerne som bor i det Israelske området, har det vesentlig dårligere enn palestinerne som bor i det palestinske området.  Her kunne vi se tydelig fattigdom, og tomme handlegater med stengte butikker. Vår guide fortalte oss hvordan noen av butikkene hadde blitt tvunget stengt, andre ble stengt på grunn av manglende kunder på grund av bevegelsesbegrensningen som alle checkpointene gir, og noen ble stengt på grund av trakassering fra jødiske bosettere, med blant av kasting av steiner. I den ene gaten vi gikk i hadde de hengt opp netting for å beskytte mot steinkasting. Vi fikk også vite om en barneskole som var lå tett på den jødiske bosetningen, og som også hadde blitt utsatt for steinkasting.

Bil med skade etter kule fra skytevåpen i den arabiske delen av byen

Et skilt på en av husveggene i den jødiske delen av byen

Gjerde for å beskytte innbyggerne i den palestinske delen av byen mot steinkasting

Guiden vår forklarte at det er over 100 checkpoints i Hebron, og over 268 i distriktet. Disse begrenser veldig bevegeligheten til palestinerne, og gjør hverdagslige aktiviteter vanskelig og uforutsigbare.

Vi fikk også møte en lokal historielærer og guide, som viste oss Ibrahim moskeen, og fortalte oss om massakren som tok plass der i 1994. Moskeen ligger over det antatte gravstedet til blant annet Abraham, som er stamfaren til både jødedommen, kristendommen og islam. Og nettopp av denne grunn har det hellige huset over gravstedet, vært både en kirke, synagoge og moske. I 1994 delte jødene og muslimene det hellige huset som både synagoge og moske, og bad sammen, side om side. Det tok brått slutt 25 februar i 1994, da en Israelsk soldat, plutselig begynte å skyte muslimer som bad i moskeen. 29 mennesker ble drept. Vår talsmann var selv en overlever av terrorhandlingen, og viste oss hvor han bad da skytingen startet.

Etter denne hendelsen ble det hellige huset delt i to, én del som moske og én del som synagoge. Kun 10 dager i året, får muslimene og jødene tilgang til den andre sin del, under hver sine høytider. Monumentet over det antatte gravstedet til Abraham, kan ses fra begge sider, men med et skuddsikkert vindu mellom den jødiske og muslimske siden. 

Turfølget utenfor Ibrahim-moskeen i Hebron

Avslutningsvis, gikk vi til den delen av Hebron som er styrt av Palestinske myndigheter. Her viste guiden vår det levende gatelivet som fantes her, med et yrende folkeliv og mange butikker. Fra der gikk vi til et checkpoint som var kjent for mange sammenstøt mellom palestinere og Israelske soldater. Nå var det stille. Derimot kunne vi skimte noe bak de massive sikkerhetsgjerdedene som fulgte oss hver gang vi gjorde en bevegelse. Ved første øyekast kunne det se ut som et kamera. Men når vi nærmet oss kunne vi tydelig se inn i løpet på noe som lignet et maskingevær.  Guiden fortalte oss at det var et topp moderne automatvåpen som var blitt satt opp for tre uker siden. Den kunne skyte ut sjokkgranater, tåregass og «sponge-tripple-bullets».  Flere av oss tok et bilde av den, og ikke lenge etter kom det en Israelsk soldat ut og kommanderte at bildene ble slettet. Vi kunne merke at soldatene behandlet oss annerledes, nå som vi var «på den andre siden».

Fulle av nye inntrykk, reiste vi så tilbake igjen til Jerusalem, og videre til Tel-Aviv. Det var underlig å høre hvordan de samme historiske hendelsene, hadde forskjellige benevnelser på hebraisk og jødisk, slik som krigen i 1948 er kalt frigjøringskrigen på hebraisk, men «katastrofen» på arabisk. Israelsk okkupering og ulovlig bosetning av Vestbredden, blir ifølge vår jødiske guide, ofte omtalt som «frigjøring av det hellige land» i Israel.

Det virker dessverre veldig langt fra en løsning slik situasjonen er nå, og det er veldig trist å se. Israelere lever under gode forhold, men med en underliggende frykt for terrorangrep og følelse av å alltid måtte se seg over skuldrene. Dette har gjort at de har innført overdrevne sikkerhetstiltak som begrenser friheten til palestinerne på daglig basis, og bryter med menneskerettighetene. Vi håper dette vil endre seg i framtiden, men er ikke så optimistiske. Heldigvis er ikke konflikten like polarisert i hele Israel og Palestina. For eksempel i Haifa nord i Israel, der Kjellaug var på sykepleiepraksis i 2017, lever jødiske israelere og arabiske israelere relativt fredelige liv i harmoni med hverandre. I stor kontrast til situasjonen i Jerusalem, Vestbredden og nær Gazastripen.  

Tilbake til den vakre solnedgangen i Tel-Aviv virker konflikten fjern, nesten som en virkelighetsflukt. Men det er litt deilig å få den på avstand, nettopp fordi den er så brutal, håpløs og ikke minst meningsløs. Israel og Palestina er et virkelig vakkert område. Og når en sitter her og ser solen gå ned over havet i horisonten, med bønnerop fra moskeen i Jaffa syngende ut over den fortsatt varme november-luften er det vanskelig å ta inn over seg all brutaliteten dette området har opplevd. Når en sitter her på stranden ser en bare glede og kjærlighet. Men slik er dessverre ikke hverdagen her nede.

Noen dager etter, mens vi befinner oss i Zimbabwe, skjer det dessverre igjen. Enda et terrorangrep. Denne gang ved et busstopp i utgangen av Jerusalem. Vi skvetter litt til, og googler oss frem til at det ikke var den samme bussruten som vi tok. På NRK kan vi lese om at en 16 år gammel gutt er blitt drept i angrepet og flere såret. Det er kvalmende å lese at ledelsen i Hamas som sitter ved makten på Gazastripen lovpriser angrepet. Det er også grusomt å lese at bare hittil i år, så  har 130 palestinere blitt drept i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Så ufattelig meningsløst…

P.S. Dette innlegget skulle blitt skrivet for lenge siden. Men på grunn av hektisk program og dårlig internettilgang på mange av de stedene vi her vert på her i Afrika har det tatt litt tid. Om ikke så lenge reiser vi til Namibia. VI vil da legge ut et nytt innlegg fra våre opplevelser i Zimbabwe og Botswana. Vi ønsker alle der hjemme en god adventstid. Her nede er der sommer og temperaturer tett opp til 40 varmegrader, så julestemningen er enda ikke ankommet.

Vi sees!