Altså... Det var jo ikke dette vi lovde bestemoren til Åsmund når vi på tro og ære sa at vi skulle være forsiktige på reisen. En uke på verdens farligste sted?!.... Det er heldigvis ikke så dramatisk som det høres ut. Det var faktisk bare en dramatisk overskrift slik at vi kunne få flere lesere til bloggen. Clickbait som det heter... Hva som ligger bak denne dramatiske overskriften skal vi komme tilbake til. Uansett... Vi er i beste velgående her vi nå sitter i Osaka i Japan. For litt over en uke siden var vi i Taipei i Taiwan. Og det skal vi skrive om her nå.
Fra Malaysia reiste vi med fly via Singapore og videre til Taipei i Taiwan. Vi hadde bestilt en flyreise med over fire timers mellomlanding i Singapore. For på Changi Internasjonale Lufthavn i Singapore har de nemlig verdens største innendørs foss, og den var vi tenkt å utforske! Skuffelsen ble derfor stor når det viste seg at fossen ikke var tilgjengelig for passasjerer som var i transit, da den låg utenfor flyplassområdet. VI måtte derfor bruke timene vi hadde til rådighet på flyplassen til å gå på kino, utforske somerfugl-parken inne i terminalen og drikke øl til norske priser. Stakkars oss....
 |
| 300 kroner for en øl? Ja takk, jeg tar to!! |
Changi Lufthavn er virkelig imponerende. I tillegg til sommerfugl-parker og gratis kino, finner en et utendørs svømmebasseng, utallige små hager og grøntområder, spa, sovesaler, hotell innenfor sikkerhetskontrollen og en bingo. Om en har over fem timer mellomlanding kan en også gå igjennom pass-kontroll og toll og oppleve den berømte innendørs fossen som ligger i nabobygget, Jewel. Den er faktisk en av landets største turistattraksjon! Men det må bli neste gang for vår del. Nå ventet nemlig neste destinasjon, Taipei i Taiwan.
Vi skulle ikke rekke å få mer en seks dager i dette for oss ukjente og spennende landet. Vi prioriterte derfor å utforske hovedstaden Taipei og områdene rundt. Hadde vi vært her lenger skulle vi selvfølgelig ha utforsket mer av den naturskjønne øyen. Men uansett.... Denne gangen prøvde vi ut et nytt konsept, nemlig at Åsmund planla hele oppholdet i landet. Kjellaug skulle ikke få vite noen ting, bare bli overasket. Så skulle vi gjøre det motsatt når vi kom til Japan. Egentlig en veldig kul måte å gjøre det på, fordi nå fikk vi virkelig motivasjon til å planlegge de kuleste aktivitetene, nå som det gikk litt sport i å være den beste tur-fikseren.
Den første hele dagen i landet ble satt av til en full- dags- sightseeing. Åsmund hadde brukt de forutgående dagene til å planlegge godt, samt å lære seg de viktigste faktakunnskapene om severdighetene vi skulle se. Så grytidlig på morgenen like etter frokost tok vi av sted. Vi hadde beregnet god tid til reisen, noe som skulle vise seg å være en god ide. Busstidene og bussavgangene stemte ikke alltid med det vi fant på Google maps, og på busstoppene stod så og si all informasjon på kinesisk. Men heldigvis er det taiwanske folk svært hjelpsomme, så vi kom oss frem uten alt for store problemer. Taiwan har en veldig godt utbygd infastruktur med et imponerende metro nettverk inne i byen, lyntog mellom byene og rikelig med bussavganger til de fleste områdene rundt i byen. I forhold til bilist-landet Malaysia som vi nettopp hadde vært i var det utrolig mye lettere å navigere seg rundt her.
Første stopp på sightseeingen ble det naturskjønne området Yehliu Geopark. Dette området ligger langs kysten ca. en og en halv time nord for Taipei. Her finner en mange flotte steinformasjoner og klipper av kalkstein som har fått de utruligste former på grunn av naturlig erosjon. Her kunne vi se hvordan bølgene og vinden i løpet av tusenvis av år har formet kystlandskapet og gravd frem både vakre, merkelige og komiske formasjoner i stenene i området. Under er noen bilder fra dette fascinerende området.
 |
| Denne steinformasjonen har fått navnet "the Quens Head" oppkalt etter Queen Elisabeth den første. Dronning-hodet har blitt formet gjennom flere tusen års naturlig erosjon. Om ikke mange år regner en med at hodet vil falle av da halsen begynner å bli i det tynneste langet. PS: Personen i fremfor dronningen er prinsessen (til Åsmund) |
 |
| Fairy's shoes |
Byen vi nå skulle til heter Houtong. Dette var en viktig kullgruve-by under den japanske kolonitiden i landet for rundt hundre år siden. På det meste bodde det rundt 6000 mennesker i byen. Men etter fallet i kullnæringen ble byen på 1990- tallet mer og mer fraflyttet, og befolkningstallet sank helt ned til rundt 100 personer. Så i 2008 begynte en lokal kvinne å bygge opp en kattelangsby for villkatter i den fraflyttede byen. Dette har barre blitt større og større, og i dag er det igjen et yrende liv i den gamle gruvebyen. Rundt 200 firbente bor nå i byen og de får årlig besøk av nesten en million katte-elskere fra hele verden. Kattene har også skapt mange arbeidsplasser på grunn av alle turistene i byen, og ja, det er blitt byens nye hjørnestensbedrift.
Som en ser på videoene over så var kattene i landsbyen temmlig overstimulerte. En kan nesten forstå det når de får besøk av en million turister hvert år. Men etter å ha vært der en lang stund fikk Kjellaug til slutt lov til å klappe den ene katten.
Etter katte-landsbyen gikk turen videre med toget langs det legendariske Pingxi-Line. Denne omtrent 13 kilometer lange jernbanelinjen ble ferdigstilt i 1921. Under kolonitiden ble linjen brukt til å frakte kull fra kullgruvene i området. I dag er det en flott turistattraksjon, og fremdeles en viktig transportform for lokalbefolkningen i området. Fra togvinduet kan en la seg bli fascinert av den flotte naturen langs linjen. Toget kjører bokstavelig talt midt igjennom sentrumsgatene i byene den passerer, akkurat som toget i Hanoi. Vi gikk av i en av Shifen, en av landsbyene som ligger langs jernbanelinjen.
 |
| Shifen old street. Her går jernbaneskinnene midt igjennom hovedgaten, akkurat som i Hanoi. |
 |
| Kjellaug fant selvfølgelig en katt her også |
 |
| En populær ting å gjøre i Shifen er å skrive ønsker på lanterner med kinesisk skrift, og så sende de til værs. I gamledager ble lanternene brukt av de som arbeidet langs med jernbanen slik at de kunne kommunisere med hverandre, i dag er dette en turistattraksjon. Vakkert, man kanskje ikke så miljøvennlig? |
 |
| Men hovedattraksjonen i dette området er de vakre Shifen waterfalls. Dette nydelige fossefallet er landets mest populære og kalles for Taiwans Niagara Falls |
 |
| Like ved vannfallene |
Etter et flott stopp ved fossen i Shifen gikk turen videre til dagens siste stopp, Jiufen. Denne lille byen var en gruveby under gullrushet under den japanske kolonitiden. I dag er byen en av landets største turistattraksjoner der den ligger høyt opp i fjellsiden og gir en formidabel utsikt over Stillehavet. Området har sjarmerende trange gater med mye god lokal mat, og stedet har utallige te-hus hvor en kan nyte en kopp te og en nydelig solnedgang fra takterrassene. Det måtte vi selvfølgelig oppleve!
 |
| Kjellaug i de sjarmerende gatene i Jiufen |
 |
| Endelig et sted med god øl. Taiwan er skikkelig god på øl. Her prøver vi en lokal sjokolade-stout |
Etter en vakker solnedgang i Jiufen tok vi bussen i ca. to timer tilbake til byen. En nydelig dag var over. Vi innså at vi burde ha hatt mer tid her i Taiwan. Den slående vakre naturen, den flotte arkitekturen og kinesisk-taiwanske stilen over alt, og ikke minst den hyggelige og høflige lokalbefolkningen. Det er noe vi absolutt kunne ha opplevd mer av. Det er heller ikke så mange turister her, noe som gjør det hele mye mer autentisk.
Men vi hadde bare seks dager. Derfor ble de neste dagene brukt til å oppleve byen Taipei. Men før vi gjorde noe mer måtte vi sette oss litt inn i historien til landet. Taiwan er nok et land de fleste hører mye om i media på grunn av konflikten med fastlands-kina. Og så har vel de fleste fylt opp hjemmene sine med ting og tang som er produsert i Taiwan. Men det er mye mer til historien enn dette.
Den aller første befolkningsgruppen som bosatte seg i Taiwan var austronesere med røtter fra øyene rundt i Sør-Øst-Asia. Fra 1400-tallet begynte øya å bli bebodd av stadig flere kinesere, og etter hvert også nederlendere, spanjoler og portugisere. Fra 1642 til 1662 hadde Nederland kontroll over øyen, før de ble jaget bort og Kina innlemmet øyen i sitt rike. Kinas keisere viste egentlig liten interesse for Taiwan, og behandlet øya mer som en slags koloni, og de tok bare kontrollen over to tredjedeler av øyen.
Taiwan ble noen århundre senere til en japansk koloni. Det skjedde etter at Kina tapte den kinesisk-japanske krig i 1895. Japan sikret seg da kontrollen over både Korea og Taiwan. I tiden som fulgte skjedde det en omfattende industrialisering av landet. De ble bygget opp en moderne infrastruktur med skikkelige veier og jernbane, og landet ble elektrifisert. Denne perioden skulle vare helt frem til den andre verdenskrig.
 |
| Shifen, den lille byen vi besøkte den første dagen. er et av mange spor en finner i dag fra den japanske kolonitiden som preget landet den første halvdelen av 1900-tallet. |
De aller fleste vil nok først og fremst tenke på konflikten mellom Taiwan og Kina når en snakker om dette lille landet like utenfor kinas østkyst. Særlig de siste årene har det vært nesten ukentlige skriverier i de fleste landsdekkende aviser om denne konflikten, og mange er bekymret for landets fremtid. Faktisk så omtalte det britiske magasinet "The Economist" Taiwan som verdens farligste sted i 2021. Det er nok en stor overdrivelse, særlig med tanke på alle de store konfliktene verden opplever akkurat nå. Sett bort fra den potensielle voldelige konflikten som kan oppstå med Kina, så er faktisk Taiwan like trygt som de fleste europeiske land. En skal derfor ikke være redd for å reise hit som turist. Men en må følge godt med på utviklingen når det gjelder forholdet til nabolandet i vest. For dessverre er det en overhengende fare for at det i fremtiden kan oppstå en voldelig konflikt akkurat her. En konflikt som i verste fall kan trekke verden ut i en ny storkrig. For å forstå dette må vi gå litt over 70 år tilbake i tid
Etter at Japan kapitulerte under den andre verdenskrig måtte de gi fra seg kontrollen av Taiwan til Kina. På denne tiden var det kinas nasjonalist-parti, Kuomintang som satt ved makten i fastland-Kina som på det tidspunktet het Republikken Kina. Dette vakte stor misnøye hos den innfødte taiwanske befolkingen som begynte å gjøre oppgjør mot nasjonalistregjeringen. Denne konflikten førte til slutt til at nasjonalist-tropper fra Kina i de påfølgende årene, drepte et stort antall opposisjonelle i Taiwans befolkning. En antar at opp mot hele 30 000 taiwanere ble drept under disse massakrene.
På fastlands-Kina var det også store uroligheter på denne tiden. I lang tid hadde kommunistene under ledelse av Mao, ønsket å ta makten fra Kuomintang. Selv om de samarbeidet om å kjempe mot japanerne som invaderte landet under den andre verdenskrig, blusset stridighetene opp igjen etter Japans kapitulasjon. Dette utløste en borgerkrig som førte til at kommunistene i 1949 klarte å styrte nasjonalistregjeringen og sikre seg kontroll over fastlands-Kina. De etablerte så Folkerepublikken Kina med Mao som formann. Nasjonalistregjeringen til Kuomintang, med deres leder, Chiang Kai-Shek i spissen, samt en million av deres styrker og støttespillere måtte flykte til Taiwan og flere andre øyer i nærheten. Der utropte de seg selv som kinas rettmessige regjering under navnet Republikken Kina. Planen var så å bruke Taiwan som base før de senere skulle ta kontrollen igjen over resten av Kina.
I årene som fulgte kjempet Mao og Chiang-Kai-Shek om å overbevise verden om at de var Kinas rettmessige ledere. Republikken Kina, som var en av grunnleggerne av FN, representerte Kina de første årene. Men i 1971 vedtok hovedforsamlingen i FN at det var Maos regime i Beijing som skulle representere Kina, og de overtok Kuomintang plass i FN og i sikkerhetsrådet. Regimet på Taiwan ble etter dette ikke lenger anerkjent som representant for kinas befolkning, og siden dette er det bare noen få land i verden som fremdeles anerkjenner Republikken Kina (altså Taiwan).
Chang-Kai-Shek gjorde aldri noe av planene om å erobre fastlands-Kina. Og etter de mistet sin plass i FN, oppgav han helt disse planene. Kommunistene som satt med makten på fastlandet derimot, oppgav ikke sine mål om å gjenforene Taiwan med Kina. I 1954 begynte styrker fra fastlands-Kina å beskyte flere av øyene som tilhørte Republikken Kina med tungt artilleri. Dette førte til at USA inngikk en forsvarspakt med Taiwan og begynte å patruljere i Taiwan-stredet mellom Taiwan og Kina, noe som førte til at angrepet opphørte.
Taiwan forble en ettpartistat under Komunitangs kontroll helt frem til til år 2000. På grunn av betydelig kapitalflukt fra fastlands-Kina, støtte fra USA og en godt utbygd infrastruktur på øyen etter den japanske kolonitiden, hadde Taiwan en stor økonomisk utvikling i årene etter at nasjonalistene flyktet til øyen. Etter at Chang-Kai-Shek døde i 1975 tok hans sønn over styringen av landet. Etter stort press lettet han gradvis på jerngrepet Komunitang hadde over landet, og Taiwan gikk gradvis i retning demokrati. 1 1988 fikk landet sin første demokratiske president, og i år 2000 mistet Kuomintang makten til fordel for opposisjonspartiet Democratic Progressive Party (DPP).
I dag er Taiwan et av Asias rikeste land. På bare 50 år økte landets brutto-nasjonalprodukt (BNP) økt hele 50 ganger! Landet er en av verdens største eksportør av hardware og software, og de fleste av oss har sikkert hjemmene våre fylt opp av diverse duppedingser som er produsert nettopp her. Siden demokratiseringsprosessen i landet startet har landet utviklet seg til å bli verdens 8. fremste demokrati. I dag bor det 23,5 millioner mennesker på denne lille øyen som er på størrelse med Vestland Fylke i Norge. Rundt 95% av befolkningen stammer fra fastlands-Kina, mens resten er urbefolkning med røtter fra mange andre steder rundt i Stillehavet.
Nå det gjelder forholdet til Kina har det gått litt frem og tilbake. Kina har godkjent at Taiwan har betydelig selvstyre, men at de skal innlemmes i Kina. Men forholdet mellom de to landene har vært mye preget av hvem som har sittet med makten i Taiwan. Siden år 2000 har Taiwan vært styrt av to politiske leire. På den ene siden står Kuomintang som er mer åpen for gjenforening med fastlands-Kina, og på den andre; DPP som for det meste består av etniske taiwanere, som ønsker et selvstendig Taiwan. Frem til år 2016 ble forholdet gradvis myknet opp mellom landene, og handelen og forbindelsene mellom de to rivalene ble bedret. Men siden 2016, da DPP igjen kom til makten i Taiwan, har forholdet blitt betydelig verre. Kina med deres autoritære leder Xi- Jinping har gjort det tydelig for verden at Kina har som mål om at Taiwan skal gjenforenes med Kina, om nødvendig med makt. Og etter at DPP kom til makten i Taiwan har truslene om invasjon blitt stadig flere. Det hele toppet seg når lederen for den amerikanske kongressen, Nancy Pelosi, i 2022 besøkte øyen for å vise den nåværende administrasjonen i USA, sin støtte til landet. Da krenket kinesiske jagerfly Taiwans luftrom og Kina gjennomførte en gigantisk militærøvelse med skarp ammunisjon rundt hele øyen.
Verdenssamfunnet har vært ganske delt i synet på konflikten. På den ene siden så støtter de aller fleste landene, deriblant Norge og USA, ett-Kina politikken, som igjen betyr at en støtter at Taiwan skal bli en del av Kina. Som de fleste andre spørsmål vedrørende Kina, ønsker de fleste land å ha et pragmatisk forhold til denne supermakten, som etter hvert har fått en betydelig innflytelse i store deler av verden. På den andre siden har mange av de samme landene tette økonomiske forbindelser med Taiwan, og på mange måter behandler Taiwan som om de var en selvstendig stat. For eksempel kan taiwanske turister komme på besøk til Norge med taiwansk pass. Etter at Taiwan mistet sin plass i FN, brøt også USA de offisielle diplomatiske forbindelsene til øyen. De trakk også alle sine militære styrker ut av landet. Men likevel har de økonomiske forbindelsene mellom landene vedvart, og USA har solgt store mengder militært materiell til Taiwan i tiden etter. USAs nåværende president, Joe Biden har vært tydelig på at USA vil forsvare Taiwan dersom Kina invaderer landet. Den samme garantien har også Japan gitt.
Hva som blir veien videre er vanskelig å si. Vi håper at Taiwan vil få mer annerkjennelse i verden fremover. Undersøkelser viser at et stort flertall av landets befolkning identifiserer seg som taiwanske og ikke kinesiske. Kun 1,3% av av Taiwans befolkning ønsker en umiddelbar gjenforening med Kina. Det store flertallet ønsker at landet skal være som det er nå, eller bli helt selvstendig. Utviklingen i landet går mer og mer i retning av at befolkningen ønsker full selvstendighet. Mye av dette kommer nok av at landet er blitt et åpent demokrati. Det samme kan dessverre ikke sies når det gjeldet utviklingen på fastlands-Kina. I tillegg til demokrati har det taiwanske folk bygget opp et godt fungerende samfunn med god økonomi, lav kriminalitet og høy toleranse. For eksempel har landet nå sin første kvinnelige president, og bare for noen år siden ble faktisk Taiwan det første landet i Asia som tillot ekteskap mellom personer av samme kjønn.
Om konflikten en gang skulle utvikle seg til en væpnet konflikt, er vi redd det vil bli svært stygt. Det bor som sagt over 23 millioner mennesker på denne lille øyen. Selv om landet er en miniputt i forhold til supermakten Kina, har de et betydelig militært forsvar. Viljen til å kjempe mot en eventuell invasjonsmakt er også mest sannsynlig stor. En krig i dette område vil derfor mest sannsynlig bli til et nytt Ukraina. I verste fall, dersom USA og Japan blir blandet inn i konflikten, kan en krig her utvikle seg til å bli en ny verdenskrig. Flere eksperter mener heldigvis at dette mest sannsynlig ikke vil komme til å skje. Kinas Xi Jinping har nok sett hvor feilslått Putins invasjon av Ukraina har vært. Forhåpentligvis vil han ikke trekke landet sitt, og resten av verden, ut i den samme katastrofen.
Vi håper i hvert fall at Taiwan en gang får bli et selvstendig land. Vi håper at den politiske eliten i Kina en dag vil se med interesse på Taiwan. For de har klart å gå fra å ha et et brutalt og undertrykkende diktatur til å bli blant verdens beste fungerende land og demokrati på svært kort tid. Et folk som nesten helt har den samme kulturelle og geografiske opphavet som de selv, har klart det.... Og dette uten at det har oppstått uroligheter og ustabilitet i samfunnet. Vi håper derfor at Taiwan kan være en inspirasjon for Kina. En veiviser til hvor Kina forhåpentligvis en gang vil gå.
 |
| I Taipei besøkte vi Chang-Kai-Shek Memorial hall. Denne ble satt opp for å minne det som for mange den gangen var landsfaderen til Taiwan. I takt med at landet har beveget seg mer og mer bort fra sin autoritære fortid har synet på den tidligere diktatoren endret seg i samfunnet. Noen ser fortsatt på han som landsfaderen som la grunnlaget for demokratiet på Taiwan. Andre ser tilbake på hans diktatorskap med skrekk og gru. "Den hvite terroren" kalles perioden der nasjonalist-regjeringen styrte Taiwan med jernhånd. I denne tiden ble tusenvis av meningsmotstadere fengslet og drept. Mange synses derfor det i dag er feil å hedre mannen bak dette regimet. |
 |
| Kjellaug fremfor den nasjonale konserthallen som ligger ved frihetsplassen i Taipei. Dette er det samme området som Chang-Kai-Chek Memorial hall ligger. |
 |
| Den nasjonale konserthallen i Taipei |
Men tilbake til reisen vår... Mens vi var i Taipei fikk vi også tid til å gjøre litt mer sightseeing. Byen er nemlig kjent for sine mange store utendørs matmarkeder. Den ene kvelden reiste vi derfor ned til de aller største av de; Shilin Night Marked!.
 |
| Kjellaug ved Shilin Night Marked |
I tillegg til mye forskjellig mat finner en det aller meste i de hundrevis av bodene her. Vi fikk blant annet prøvd å skyte med luftpistol og pil og bue. Og så prøvde vi mye god mat. Mange vil anbefale turister å prøve ut "Stinky Tofu". Vi tenkte på det, men det stinket så mye når vi gikk forbi de bodene, at vi rett og slett måtte gå videre.Vi fikk derimot prøvd noe lokal fritert chips og osteruller. Det smakte!
Vi fikk også sjekket ut flere av byens mange templer. I Taiwan finner en mange religioner, men de tre store er; buddhisme, taoisme og konfutsianisme. Bortsett fra buddhismen, kommer disse fra fastlands-Kina. Men i motsetning til nabolandet hvor religionen ble kraftig begrenset under kommuniststyret, har religionen fått blomstre her i Taiwan. I Taipei finner en templer over alt. Det som er skikkelig kult her, er at de gamle sjarmerende templene gjerne ligger side ved side med skyskrapere i de travle storbygatene. Vi opplevde at lokalbefolkningen benyttet templene flittig. Noen steder så låg templene faktisk side ved side med en 7-Eleven, noe som passet den taiwanske kulturen godt. For taiwanere er arbeidsnarkomaner og lever hektiske liv med mye jobbing. Så da passer det perfekt å stikke innom kiosken for en kjapp matbit, og tempelet for å be litt på vei til og fra jobb. Vi kalte det for pray-as you go. Taiwnere er heller ikke så veldig nøye med å følge kun en religion. Faktisk så kombinerer mange taiwanere flere religioner på en gang. Og templene var også gjerne en miks av både taoisme og buddhisme. Ganske kult synes vi.
Siden vi tidligere på reisen har vert innom flere hinduistiske templer, buddhistiske templer, katolske og protestantiske kirker og utallige moskeer, valgte vi å fokusere på taoismen og konfutsianismen denne gangen. Vi startet med et taoistisk tempel.
 |
| Åsmund utenfor et av de mange taoistiske (pray-as-you-go) templene i byen |
 |
| Bao'an tempel i Taipei. Et av de flotteste taoistiske templene i byen |
Taoisme er er en gammel kinesisk læringssystem som også er blitt til en religion. Læren er basert på utallige forskjellige verk og oppstod rundt år 500 til 300 f.Kr. Det er mye en ikke vet om opphavet til religionen, men trolig ble dens viktigste skrifter "Zhuangzi" og "Daudejing" skrevet av filosofen Laozi på denne tiden. Kort oppsummert mener taoismen at mennesker og dyr skal leve i harmoni med universet. Laozi beskriver i bøkene sine fenomenet "Tao". Dette er i følge han så komplisert å beskrive at det faktisk er umulig å gjøre det med ord (litt som sykepleieteorien vi hadde på sykepleierstudiet for noen år siden). Men rent overordnet er "Tao" selve kraften og flyten i universet. Og taoismens læringsverker handler mye om at en ikke skal gå i mot denne kraften men heller prøve å føle den og flyte sammen med den. I følge Laozi prøvde mennesker i for stor grad å kontrollere omgivelsene sine, og leve ved siden av naturens gang, og dermed gå i mot "Tao". Han mente livet handlet for mye om å leve etter bestemte regler, moral og menneskeskapte forventninger. Det mente han gjorde mennesket ulykkelig. Et eksempel som blir brukt i taoismen er en person som er overstadig beruset som faller fra en vogn. Vedkommende vil da ikke registrere at han/hun faller, og vil heller ikke skade seg for mye eller kjenne for mye smerter. Hadde vedkommende vært edru derimot, ville vedkommende blitt mer skadet siden de ville forsøkte å ta seg for og kontrollere fallet. Som helsepersonell vet vi at dette kanskje ikke alltid stemmer, men det er likevel litt interessant.
Så oppsummert handler altså taoismen om at mennesket skal kjenne å føle på naturens kraft "Tao" og ikke prøve å kontrollere eller styre livet for mye, men bare verdsette og leve i harmoni med naturen og dermed også "Tao". Litt komplisert dette. Nå er vi snart klar til å skrive lærebøker til sykepleierstudiet.
 |
| Disse må enten være ruset på livet (eller "Tao") eller på andre rusmidler |
Sentralt i taoiemen finner en begreper som Jin og Yang. Dette går ut på at alt lever i harmoni med hverandre. Altså alt blir født, vokser, aldres, dør og til slutt gjenoppstår. Symbolet som en ser under viser denne sammenhengen. Den grunnleggende betydningen er at Yin er er den nordvendte, skyggefulle fjellsiden, mens Yang er den solfylte sørvendte fjellsiden. Etter hvert som solen flytter seg vil den gi lys på den ene siden av fjellet, mens den andre siden blir mørk. Og slik går det videre.
 |
| Taiji-tegnet som symboliserer Jin og Yang |
Sentralt i taoismen er begrepet "Chi" som er livets bensin. Alle blir født med en viss mengde chi. Når det forsvinner så dør en. En kan dyrke chi ved gjennom for eksempel pusteøvelser, bestemte dietter og meditasjon. Dette praktiseres for eksempel gjennom det som vi kjenner som kampsporten Tai chi. Ved å få mer chi så lever en lenger.
Et menneske som lever i perfekt harmoni med "Tao" kan til slutt bli en vismann og få evig liv. Taoismen omtaler vismannen som den ideelle hersker, som på samme måte som "Tao" styrer samfunnet uten at samfunnet merker det selv. Dette har som dere sikkert skjønner vært til stor interesse for de kinesiske keisere opp igjennom tidene.
I taoismen er det mange guder. Mange av disse gudene var en gang mennesker. Faktisk er det en gud for nesten en hver problemstilling, og gudene finner en over alt. Faktisk så finner en i mange hjem egne kjøkkenguder som passer på hjemmet.
 |
| Skulptur av en av de mange gudene. I templene bruker de mye røkelse når de tilber gudene. En ser også at det blir lagt ulike gaver eller ofringer i templene som for eksempel øl og andre godsaker. |
 |
| En finner mange drager på takene til er taoistiske templene |
Side ved side av Bao'an-tempelet, kunne vi besøke et annet tempel som het Taipei Confucius Temple. Som det ligger i navnet, representerer dette tempelet den andre store kinesiske religionen; Konfutsianismen. Denne religionen oppstod omtrent samtidig som taoismen. Dette er en læreform som i stor grad tar utgangspunkt i bøkene til filosofen Konfutse som levde på denne tiden. Han levde faktisk på samme tid som Laozi, og noen kilder hevder faktisk at han i en periode var studenten til Laozi. Konfutse reiste mye rundt i landet og underviste i sin filosofi, og han hadde mange disipler. Mens han levde var Kina preget av mye uro. Deler av landet var i krig med hverandre og sentral-regjeringen hadde ingen makt i deler av landet.
 |
| Taipei Confucius Temple. Legg merke til hvor enkel stilen er i forhold til taoist-templene |
Viktige momenter i konfutsianismen er at samfunnet skal være i harmoni og balanse. For å kunne være dette må alle mennesker kjenne sin plass i samfunnet og de må være lydige ovenfor sine overordnede. Ærefrykt og respekt for autoriteter i samfunnet er en sentral del av filosofien. Unge er underordnet eldre, og kvinner er underordnet menn. Et eksempel som blir trukket frem for å symbolisere dette er at gresset bøyer seg når vinden blåser over det. På samme måte skal en underordnet bukke for en overordnet. Men i følge filosofien så skal autoritetene gjøre seg fortjent til denne respekten ved å selv respektere de som er under seg. Andre ting som blir løftet frem er verdien av seremonier og verdien av kultivert kunnskap og utdannelse, og at dette er mye viktigere en kreativitet. Konfutsianismen har satt mye preg på det kinesiske samfunnet opp igjennom årene. Siden Han-dynastiet tok makten i Kina rund år 221 f.Kr. og frem til det siste dynastiets fall og opprettelsen av Republikken Kina i 1911, fungerte konfutsianismen som statsideologi i Kina. Undervisning av konfusianske tanker ble da grunnleggende i utdannelsen av embetsverket. I tillegg til å ha påvirket kulturen i Kina har konfutsianismen også påvirket samfunnet i nabolandene Vietnam, Korea og Japan
 |
| En kunne se flere små statuer at Konfutse flere steder i tempelet |
 |
| Inne i tempelet var det mange skrifter langs veggene. Det er det ingen skulpturer eller malerier av guder her, ganske enkelt fordi konfutsianismen har ingen guder. |
Etter å ha besøkt templene ble det ikke så mye mer tid vi fikk i landet. Vi var tenkt å besøke byens største turistattraksjon, skyskraperen Taipei 101. Denne var faktisk for ikke mange år siden verdens høyeste bygg, Men dessverre var været de siste dagene så dårlig at vi valgte å holde oss på hotellet. Derimot fant vi en cafe der de solgte norsk laks, og en pub der de solgte øl fra Oslo. Ja... Vi har nok en del hjemlengsel nå... Men vi kommer snart hjem! Men først venter nesten to uker i Japan! Vi sees!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar